Barnevennlig Rosengarten-rute

Etter turen med heisen fra Vigo di Fassa, fører denne etappen deg rett inn i de høye Dolomittene. Fra Rifugio Negritella går stien med vid utsikt over Catinaccio-bakkene og deretter videre mot det øvre bassenget under klippetårnene. Det er en kortere dag, men med ekte fjellatmosfære, som beveger seg fra åpne enger til steinete terreng etter hvert som Rifugio Vajolet kommer nærmere.

Stien går først sakte nedover og over fjellsiden, en enkel oppvarming med de bleke veggene av Catinaccio som allerede fanger blikket. Rundt midtseksjonen begynner ruten å stige mer tydelig, og vinner høyde på en jevn måte i stedet for med en hard stigning. Underveis åpner landskapet seg mot Vajolet-området, med landemerker som Guglia del Rifugio (2290 m) og de røffe ryggene over dalen som gir turen sin ekte Dolomitt-karakter.

Den siste tilnærmingen føles spesiell. Stien løfter seg inn i et roligere, mer steinete landskap, og Rifugio Vajolet dukker opp gjemt under fjellene, med de berømte tårnene og de bratte veggene tett på. Å ankomme her føles som å tre inn i hjertet av fjellkjeden: støvlene er støvete, hodet er fullt av kalksteinlys, og en terrasse venter på den typen pause som lett blir til et langt opphold.

Dette stadiet begynner høyt blant de bleke fjellveggene, med Rifugio Vajolet plassert rett under det taggete hjertet av Catinaccio. Ruten holder seg først i ordentlig fjellterreng, hvor tårn, ur og bratte skråninger setter tonen, før den gradvis forlater det barskere fjellet. Det som følger er en lengre nedstigning til mykere landskap, hvor dramatikken avtar, stiene slapper av, og dagen utfolder seg med vide utsikter over Dolomittene.

Først stiger stien forsiktig, og vinner litt høyde under de store veggene rundt Vajolet-området. Toppene og de steinete punktene som Guglia del Rifugio (2290 m) og de omkringliggende ryggene gir den innledende strekningen en ekte alpin følelse. Etter det går ruten mer bestemt nedover, passerer under Curaton (2292 m) og beveger seg bort fra det steinete bassenget til grønnere skråninger og åpne enger.

Den siste tilnærmingen føles roligere og mer romslig. Skogkanter, gresskledde stier og enklere terreng markerer returen mot Rifugio Negritella, hvor de høye klippene plutselig virker litt lenger unna. Det er en type ankomst som lander mykt etter en steinete start på dagen, med tid til å sette seg ned, se opp igjen på veggene du kom fra, og la fjellstemningen dvele litt lenger.

I dag er det to alternativer. Du kan velge en naturskjønn sløyfe fra Rifugio Negritella og deretter ta taubanen ned i dalen, eller gå for en kortere nedstigning til fots til Pozza di Fassa. Denne ruten følger sløyfestien fra Negritella og tilbake til taubanen, noe som gjør det til en herlig fjellvandring som bytter rå kraft med rytme og holder den siste dagen full av fjellatmosfære.

Du forlater hytta med lette føtter, klatrer jevnt opp på åpne skråninger og beveger deg langs en høy balkongsti med vide utsikter over Dolomittene. Stien holder det lekent med varierende terreng, noen panoramiske svinger og lange siktlinjer mot Catinaccio-gruppen. Rundt Col del Tzela fortsetter ruten med bare beskjedne opp- og nedstigninger, forbi spredte hytter, beitemark og flere naturlige utsiktspunkter som inviterer til en pause.

Mot retur endrer karakteren seg litt. Noen smalere og mer utsatte strekninger krever sikre føtter og full oppmerksomhet, så det er viktig å holde seg på stien hele tiden. Den ekstra kanten gir den siste delen litt krydder. Tilbake ved Rifugio Negritella kan du ta taubanen ned i dalen, og forlate den stille høyfjellsatmosfæren når dagen går mot slutten.