Sesongavslutningstur

Du starter turen din i Patsch, en liten landsby rett over Innsbruck. En rask tur opp, støvlene på, så er du i gang. Foretrekker du å hoppe over klatringen? Det finnes en taubane som venter på deg.

Stien slynger seg gjennom høstskoger og åpne alpinenger. Gyldne lerketrær, ildrøde lønnetrær, krystallklar luft. Fredelige stier, mektige utsikter — klassisk magi sent på sesongen.

Etter fem til seks timer når du hytta. Sekken av, støvlene av, schnaps på bordet. Og så begynner kvelden: lokale musikere spiller tradisjonelle alpetoner og hytta fylles med den avslappede, fjellaktige varmen.

Dagens fottur er en lett en — den store sekken blir værende i hytta. Med bare det essensielle, legger du ut på en rundtur gjennom vide alpeenger og stille skogsstier. Lange utsikter over dalene, Innsbruck som en liten prikk i det fjerne. Hvis været spiller på lag, kan det hende du ser en murmeldyr som soler seg eller gemser som følger rygglinjene.

På et tidspunkt holder en lokal fjellguide en prat — ikke en forelesning, mer en historie. Om landet, dyrene, hvordan fjellene endrer seg gjennom året. Tempoet holder seg lavmælt. September ber om det. Du legger merke til mer når du sakker farten.

Du kan velge din distanse: lett, middels, eller litt mer ambisiøs. Alle rutene går tilbake til samme hytte — ingen press, bare velg det som passer humøret og beina dine.

Tilbake på hytta skifter stemningen. Tallerkener ryddes bort, støvlene tas av, og i kveld fylles fellesrommet med lyd. Et lokalt band rigger opp — ingen scene, bare instrumenter og energi i rommet. Musikk blander seg med fjelluft, historier flyter mellom sangene. Det er rått, ekte, og akkurat passe høyt. En fjellhytte med sjel.

Dette er den letteste dagen når det kommer til fotturer, men kanskje den vanskeligste å legge bak seg. Etter frokost på hytta, med sekken på ryggen, begynner du nedstigningen.

Du følger stille alpine og skogkledde veier sørover gjennom Karwendel-dalen. Stien er mild, bekkene renner ved siden av, og toppene på hver side føles fortsatt nære. Det er en rolig tur, litt ettertenksom — og avhengig av i går kveld, kanskje med en liten bakrus på slep.

Ruten slynger seg gradvis nedover. Skritt for skritt forlater du fjellene bak deg og går tilbake til dalen. Et siste blikk over skulderen, og det er det — sesongen er avsluttet.