Avansert fottur Luchon

Ruten begynner ved Vado–Hospital busstopp, hvor en asfaltert vei fører inn i åpent terreng ved dalens hode. Stien følger en jevn linje, beveger seg bort fra bygningene og inn i et område med spredt gress og lav vegetasjon. Etter hvert som du går videre, begynner terrenget å stige, og omgivelsene blir stadig mer steinete, med dalen som smalner mellom høyere skråninger på begge sider.

Lenger frem nærmer stien seg bassenget som inneholder Lac d’Enfer. Fra stien er innsjøen synlig under bratte fjellvegger, med en kystlinje bestående av kampesteiner og brutt granitt. Ruten holder seg over vannet og fortsetter over ujevnt terreng formet av iserosjon. Stigningen blir mer merkbar her, med flere seksjoner av svingete stier brukt for å øke høyden.

Etter å ha passert denne første innsjøen, fortsetter stien gjennom en serie av høye fjellhyller som holder flere andre innsjøer, inkludert Lac Bleu, Lac Charles og Lac Célinda. Hver av dem ligger i en steinete depresjon omgitt av plater, ur og spredte gresstuster. Stien forblir klar, men krysser røffere terreng, ofte mellom fjellfremspring og små tjern. Høydeforandringene er jevne og hyppige.

I den siste delen av etappen blir terrenget bredere og mer åpent, hovedsakelig bestående av bart fjell og løs ur. Stien følger en traverserende linje under ryggen til den når det flatere området hvor Refuge du Maupas ligger. Hytten står på en steinete plattform, med omkringliggende skråninger og bassenger synlige fra tilnærmingen. Ruten ender ved inngangen til hytten.

Fra Refuge du Maupas begynner etappen på en tydelig fjellsti som forlater hytta på en steinete terrasse og krysser skråningen over sirkelen. Ruten følger en balkonglignende linje over brutt granitt og korte gressflekker, og holder en jevn høyde i starten. Når du ser tilbake, forblir bassenget rundt hytta synlig, mens stien foran bøyer seg gradvis mot en mykere skulder. Her blir terrenget en blanding av små fordypninger, spredte steinblokker og smale terrasser før stien begynner å falle tydeligere mot de første innsjøene.

Nedstigningen fører inn i en bred hengedal med flere vannmasser. Stien nærmer seg Lac Vert ovenfra og går deretter nær kystlinjen, og følger den lange, grunne kanten av innsjøen. Denne delen er hovedsakelig på gress og komprimert jord, med sporadiske steintrinn. Etter Lac Vert fortsetter ruten over bølgende terreng, passerer nær mindre dammer og myrområder og går deretter mot det mer kompakte bassenget til Lac des Grauès. Stien er lett å følge, men krysser en blanding av gresskledde skråninger, lave steinbånd og korte, brattere trinn.

Utover dette området endrer etappens karakter seg igjen når stien klatrer mot Plateau de la Montagnette. En serie av svinger og sikksakkveier tar deg opp gjennom brattere terreng med lyng, steiner og fremspring, og øker høyden jevnt over dalen. Når du først er på platået, jevner ruten seg ut og følger en bred linje ved siden av Lac de la Montagnette. Her er bakken for det meste åpen, med kort alpegress og spredte steiner, og veien fremover er klar. Platået gir en god oversikt over de omkringliggende ryggene og dalen du nettopp har krysset.

I den siste delen av etappen krysser stien mot bassenget til Boum de Venasque. Stien går over den store hovedinnsjøen på stabil, steinete grunn, og deretter svinger rundt en serie mindre tjern og grunne fordypninger. Områdene rundt er for det meste bar stein med isolerte gressflekker. En kort, enkel tilnærming på denne høyere hyllen fører direkte til Vénasque Refuge, som står nær en gruppe små innsjøer på et flatt område over hovedbassenget, og markerer slutten av etappen.