Nybegynner Express Aosta Trail

Fra veikanten ved Champlong, forlater denne ruten dalens travelhet bak seg og tilbringer hele dagen med å klatre mot et av de roligste hjørnene av Gran Paradiso-regionen. Skogsstier, brusende bekker og høye fosser gir gradvis vei til åpne beitemarker og brede, isbreformede daler. Når du når det siste bassenget, dukker Lago Miserin opp som et sølvaktig ark mellom bleke steiner og gress, med et lite kapell og steinrefugiet som vokter over vannet.

Fra bussholdeplassen leder en sti gjennom lerk og gran til bunnen av Ullaz-dalen, hvor du følger bekken oppstrøms. Stien krysser trebroer og passerer en rekke fosser, med sporadiske utsiktspunkter tilbake mot hoveddalen i Aosta. Høyere opp svinger den inn i bredere enger med steiner og sommergårder, med murmeldyr som plystrer fra skråningene og åsene i Gran Paradiso-massivet som danner den sørlige horisonten.

Bortenfor de siste beitemarkene blir stien brattere over røffere terreng og klatrer i lange sikk-sakk mot Miserin-bassenget. Når du når den siste høyden, dukker kapellet Notre Dame de la Neige og dammen opp foran deg, med innsjøen som strekker seg bak dem. En siste spasertur langs bredden fører deg til refugiet, som ligger rett over vannet. Her kan du legge fra deg sekken, fylle flasken din og se kveldens lys gli over innsjøens overflate.

Etter å ha taklet de store passene føles denne etappen fra de fredelige breddene av Lago Miserin som en mild utpust. Når stien snor seg ut av bassenget, forsvinner det lille kapellet og de omkringliggende toppene gradvis fra synet. Etter en kort stigning når du en bred balkong med utsikt over dalen. Resten av dagen innebærer en avslappet vandring nedover gjennom åpne beitemarker og stille sidedaler, med Monte Rascias (2 783 m) og Monte Dondena (2 543 m) som gir en pittoresk bakgrunn.

Først sirkler stien over innsjøen, deretter stiger den forsiktig over gresskledde skråninger mot en bred skulder prikket med kampesteiner ved siden av Lago Pontonnet, og passerer mellom Lago Nero og Lago Bianco. Herfra følger du gamle gjeterstier ned i en serie med sikk-sakk, og passerer ruiner, vannkanaler og små bekker som glitrer i solen. Nedstigningen blir gradvis brattere, men stien forblir tydelig mens den krysser enger og steinete fremspring. Med hver sving åpner nye utsikter over Champorcher-dalen seg.

Nederst letter ruten seg inn i bredere beitemarker hvor kyr beiter rundt værslitte låver. En siste kontur fører deg til den gresskledde terrassen til Rifugio Dondena, som ligger over dalbunnen. Det er det perfekte stedet å slappe av, nyte en drink og lade batteriene for neste dag.