6-dagers Carros de Foc-tur fra hytte til hytte

Etappen starter rolig, med omtrent 1,5 km relativt enkel vandring og utsikt mot Estany Gran de Colieto. Ikke la denne åpningen lure deg. Med 650 m oppstigning og en T4-seksjon foran deg, er dette en seriøs høyfjellsetappe. Ruten endrer seg snart fullstendig, og blir bratt, steinete og teknisk. Denne delen krever mer av bena, balansen og konsentrasjonen din enn de tidligere etappene, så start tidlig og hold nok energi i reserve.

Den vanskeligste delen varer omtrent 3 km og går gjennom brutt stein, bratt terreng og uklare stier. På enkelte steder må du bruke hendene for balanse eller korte klatrebevegelser, og stien er ikke alltid åpenbar. Følg appen nøye, ta deg god tid og unngå å haste. Hvis du ikke er vant til denne typen terreng, beregn ekstra tid her, da hvert skritt krever oppmerksomhet og den røffe overflaten kan være slitsom både fysisk og mentalt.

Etter å ha passert innsjøen Estany de Contraix, er den tøffeste delen av ruten bak deg. Omgivelsene blir igjen mer kjente, med smale stier, grønnere flekker og noen steinfelt som fortsatt må krysses. Herfra er de siste 4 km hovedsakelig nedoverbakke, noe som kan være krevende for slitne knær etter den tekniske klatringen. Ta det rolig hele veien til fjellhytta. Dette er en etappe å være godt forberedt på, og å komme frem til hytta vil føles som en skikkelig godt utført jobb.

Etter de tidligere, mer krevende seksjonene, føles denne ruten mer håndterbar fysisk, men det er ikke en hviledag. Med 750 m stigning må du fortsatt jobbe jevnt for høyden du oppnår. De første 6 km er hovedsakelig oppoverbakke på smale fjellstier, og stiger gradvis fra hytten inn i høyere terreng. Ta deg god tid etter frokost, hold et behagelig tempo og nyt at turen er mindre teknisk enn før.

Når den største stigningen er bak deg, kommer det vannrike landskapet tilbake. Innsjøer, bekker og åpne fjellutsikter blir igjen en del av ruten, spesielt etter den korte nedstigningen på mindre enn en kilometer. Derfra går stien over i en litt flatere seksjon over fjellet. Langs Estany Tort-sjøen følger du en gammel jernbanespor som leder deg videre i retning av Refugi Colomina, med vann og stein som preger mye av landskapet.

Den siste etappen bringer deg mot Refugi Colomina, som ligger ved siden av en annen innsjø og høyt oppe i fjellene. Det er et flott sted å ankomme etter en dag med jevn klatring. Slå deg til ro, nyt utsikten og nyt din siste kveld på ruten, med solnedgangen over det omkringliggende vannet og toppene.

Dette siste stadiet bringer deg nær slutten av Carros de Foc, men det krever fortsatt forsiktighet og tålmodighet. Den største utfordringen er den lange nedstigningen, med 1 340 m høydeforskjell før du når Espot. Stiene er generelt lettere å følge enn på de røffere høye delene, men de krysser fortsatt store steinblokker enkelte steder. Vær oppmerksom på fotfestet ditt, spesielt når bena allerede er slitne fra de foregående dagene.

De første 2 km er relativt flate langs fjellsiden, før to korte stigninger bringer deg høyere igjen. Etter den andre stigningen, rundt 3 km inn i ruten, kommer du til Collada de Saburó. Herfra begynner nedstigningen for alvor, med seksjoner som varierer i bratthet. Ruten leder ned gjennom et steinete fjellandskap hvor linjen er tydeligere, men terrenget krever fortsatt oppmerksomhet og jevne skritt.

Stopp ved Estany Negre de Peguera-dammen for en pause og ta en titt på dens slående, trappelignende struktur. Du kan også fortsette litt lenger til Refugi Josep Maria Blanc, som ligger ved samme innsjø, for en pause. Etter dette vender ruten tydelig mot slutten av kretsen, med omtrent 5 km igjen på en bredere sti ned til Espot.

Å ankomme i Espot markerer slutten på din Carros de Foc. Etter den lange nedstigningen og de siste kilometerne ut av fjellene, kan du virkelig la ruten synke inn. Godt gjort, du har fullført kretsen.