8-dagers Carros de Foc fottur inkludert hotell før og etter

Du starter direkte fra innsjøen med en jevn stigning som gradvis blir brattere. Det er verdt å se tilbake tidlig for panoramautsikten bak deg før ruten blir røffere. Med 520 m stigning over en relativt kort avstand, er dette en kompakt, men aktiv fjelletappe. Stien beveger seg fra grønnere omgivelser inn i et høyere, mer steinete landskap, hvor vandringen blir mer ujevn og du må holde rytmen.

Etter omtrent 3 km når du rutenes høyeste punkt nær Tuc deth Cap deth Pòrt de Caldes. Dette er et godt sted å ta en kort pause før du begynner nedstigningen. Det åpne, steinete terrenget gir etappen en mer månelignende følelse her, med mindre vegetasjon og røff grunn under føttene. Omtrent en kilometer etter høydepunktet krever en siste stigning et nytt dytt før ruten legger seg inn i en lengre nedstigning.

Derfra fortsetter du på en T2-sti mens omgivelsene gradvis blir grønnere igjen. Innsjøene dukker opp igjen langs ruten, og du vever gjennom dette roligere landskapet mot fjellhytta.

Etappen starter rolig, med omtrent 1,5 km relativt enkel vandring og utsikt mot Estany Gran de Colieto. Ikke la denne åpningen lure deg. Med 650 m oppstigning og en T4-seksjon foran deg, er dette en seriøs høyfjellsetappe. Ruten endrer seg snart fullstendig, og blir bratt, steinete og teknisk. Denne delen krever mer av bena, balansen og konsentrasjonen din enn de tidligere etappene, så start tidlig og hold nok energi i reserve.

Den vanskeligste delen varer omtrent 3 km og går gjennom brutt stein, bratt terreng og uklare stier. På enkelte steder må du bruke hendene for balanse eller korte klatrebevegelser, og stien er ikke alltid åpenbar. Følg appen nøye, ta deg god tid og unngå å haste. Hvis du ikke er vant til denne typen terreng, beregn ekstra tid her, da hvert skritt krever oppmerksomhet og den røffe overflaten kan være slitsom både fysisk og mentalt.

Etter å ha passert innsjøen Estany de Contraix, er den tøffeste delen av ruten bak deg. Omgivelsene blir igjen mer kjente, med smale stier, grønnere flekker og noen steinfelt som fortsatt må krysses. Herfra er de siste 4 km hovedsakelig nedoverbakke, noe som kan være krevende for slitne knær etter den tekniske klatringen. Ta det rolig hele veien til fjellhytta. Dette er en etappe å være godt forberedt på, og å komme frem til hytta vil føles som en skikkelig godt utført jobb.

Etter de tidligere, mer krevende seksjonene, føles denne ruten mer håndterbar fysisk, men det er ikke en hviledag. Med 750 m stigning må du fortsatt jobbe jevnt for høyden du oppnår. De første 6 km er hovedsakelig oppoverbakke på smale fjellstier, og stiger gradvis fra hytten inn i høyere terreng. Ta deg god tid etter frokost, hold et behagelig tempo og nyt at turen er mindre teknisk enn før.

Når den største stigningen er bak deg, kommer det vannrike landskapet tilbake. Innsjøer, bekker og åpne fjellutsikter blir igjen en del av ruten, spesielt etter den korte nedstigningen på mindre enn en kilometer. Derfra går stien over i en litt flatere seksjon over fjellet. Langs Estany Tort-sjøen følger du en gammel jernbanespor som leder deg videre i retning av Refugi Colomina, med vann og stein som preger mye av landskapet.

Den siste etappen bringer deg mot Refugi Colomina, som ligger ved siden av en annen innsjø og høyt oppe i fjellene. Det er et flott sted å ankomme etter en dag med jevn klatring. Slå deg til ro, nyt utsikten og nyt din siste kveld på ruten, med solnedgangen over det omkringliggende vannet og toppene.

Denne etappen tar deg fra Refugi Colomina til landsbyen Espot. Du går gjennom granittlandskapet rundt innsjøene og deretter nedover det meste av dagen. Når du når Refugi Josep Maria Blanc, har du fullført hele runden. Derfra fortsetter du ned til Espot.

Denne siste etappen bringer deg nær slutten av Carros de Foc, men den krever fortsatt forsiktighet og tålmodighet. Den største utfordringen er den lange nedstigningen, med 1 340 m høydefall før du når Espot. Stiene er generelt lettere å følge enn på de røffere høye seksjonene, men de krysser fortsatt store steinblokker enkelte steder. Pass på hvor du setter føttene, spesielt når bena dine allerede er slitne fra de foregående dagene.

De første 2 km er relativt flate over fjellsiden, før to korte stigninger bringer deg opp igjen. Etter den andre stigningen, rundt 3 km inn i ruten, når du Collada de Saburó. Herfra begynner nedstigningen for alvor, med seksjoner som varierer i bratthet. Ruten leder ned gjennom et steinete fjellandskap hvor linjen er klarere, men terrenget krever fortsatt oppmerksomhet og jevne skritt.

Stopp ved Estany Negre de Peguera Dam for en pause og ta en titt på dens slående, trappe-lignende struktur. Du kan også fortsette litt videre til Refugi Josep Maria Blanc, som ligger ved samme innsjø, for en pause. Etter dette vender ruten tydelig mot slutten av kretsen, med omtrent 5 km igjen på en bredere sti ned til Espot.

Å ankomme Espot markerer slutten på din Carros de Foc. Etter den lange nedstigningen og de siste kilometrene ut av fjellene, kan du virkelig la ruten synke inn. Godt gjort, du har fullført runden.

Fra Refugi Colomina følger stien skråningen over Estany de Colomina og Estany Tort. Underveis har du utsikt over Pic de Saburó (2 905 m). Etter en kort, brattere stigning til en steinete skulder begynner hovednedstigningen. Du passerer flere små innsjøer før du når Estany Negre de Peguera. Herfra følger ruten samme sti som tidligere ble brukt i turen. Du når Refugi Josep Maria Blanc på omtrent tre timer.

Etter et kort stopp ved Refugi Josep Maria Blanc begynner du den siste nedstigningen til Espot. Stien går ned i seksjoner over granittplater og fortsetter deretter gjennom furuskog, og følger bekker og små fosser. Du mister mer enn 1 000 meter i høyde. Lenger ned blir stien bredere og krysser enger før den fører direkte inn i Espot. Godt gjort, du har erobret Carros de Foc!