Everest Base Camp: En fottur til verdens tak

Mount Everest, også kjent som Chomolungma, Sagarmatha og Jordens Moder Gudinne, er alle navn for det samme legendariske fjellet. Utenfor Himalaya-regionen refererer folk flest til fjellet som Mount Everest, oppkalt etter geografen Sir George Everest. På 8848 meter over havet er det verdens høyeste fjell. Etter mange mislykkede forsøk ble Everest først besteget i 1953 av de legendariske fjellklatrerne Tenzing Norgay og Edmund Hillary. Ruten de brukte for å komme til foten av fjellet er nå standardruten for både fjellklatrere og turgåere for å nå Mount Everest Base Camp.

Å være vitne til det høyeste punktet på jorden er en uimotståelig dragning for mange mennesker. Men, i motsetning til Everest Base Camp på den tibetanske siden som nå er tilgjengelig med bil, må du fortsatt gå de 53 kilometerne én vei for å nå denne baseleiren på den nepalske siden. Og det er definitivt ikke en tur i parken. Everest Base Camp ligger på utrolige 5364 meter (17,600 fot), noe som gjør det til verdens høyeste permanente leirplass. Starten på turen er ved den lille flyplassen i Lukla på en høyde av omtrent 2850 meter (eller 9200 fot). Derfra stiger du gradvis forbi sherpa-landsbyer og rhododendronskoger til "hovedstaden" i Khumbu-dalen, Namche Bazaar. Herfra kan du få ditt første glimt av spektakulære topper som Ama Dablam, Pumori og Mount Everest.

Fra Namche er det fortsatt nesten 2000 meter opp til Everest Base Camp i et stadig mer robust landskap med isbrede fjelltopper uansett hvor du ser. Du deler bakkene med Himalayas store dyr, yakene, når du nærmer deg din høyeste tehus overnatting på turen ved Gorak Shep. Med bare 3 kilometer igjen, er Everest Base Camp innen rekkevidde! De fleste organisasjoner gjør en rundtur til baseleiren og tilbake til Gorak Shep fordi overnatting ved EBC kun er camping. For faktisk å se Mount Everest i sin helhet må du bestige den 5645 meter høye ikke-tekniske fjelltoppen Kala Patthar, en kort klatring fra Gorak Shep.

Høyde. Det er uten tvil den vanskeligste delen av denne turen. Jeg har gått og klatret over 5000 meter i Afrika, Sør-Amerika og Asia mange ganger, og oftere enn ikke er den tynne luften det mest kritiske punktet i en ekspedisjon, ikke den tekniske vanskeligheten. Hvert år setter mer enn 30,000 mennesker ut fra Lukla for å gå opp Khumbu-dalen til en av verdens høyeste campingplasser. Med et økende antall turgåere har stien blitt dramatisk forbedret de siste to tiårene. I tekniske termer er den klassiske Everest Base Camp-turen ikke vanskelig, da det er gåing heller enn klatring til Everest Base Camp. Imidlertid bør turgåere fortsatt være i god form. Jo bedre form du er i, desto mer komfortabel og hyggelig vil turen være, og desto større sjanse har du for å nå EBC.

For å redusere risikoen for høydesyke, er de daglige distansene relativt korte for å tillate akklimatisering. Hver dag vil du stige til høyere høyder, og du vil tilbringe flere dager over en høyde på 4000 meter (13,000 fot). Uansett hvor godt trent du er, vil du merke effekten av den ekstreme høyden. Lenger ned i dette blogginnlegget vil vi snakke mer om høyde og høydesyke. Når alt dette er sagt, liker vi å tenke at alle med riktig tankesett og god form kan klare det. Det er best å begynne å trene for Everest Base Camp!

Everest-regionen, sammen med de fleste av de andre trekkingområdene i Nepal, har fire distinkte årstider. Vår, sommer, høst og vinter. Månedene fra mars til mai, før-monsun, og fra oktober til tidlig desember, etter-monsun, er de mest populære for trekking til Everest Base Camp. Hver sesong tilbyr sin egen spenning og atmosfære, og i prinsippet kan du gå på trekking året rundt. Det er gode grunner til at våren og høsten anses som trekkingsesong. Nedenfor gir vi deg en oversikt over hvordan hver av årstidene er.

Vår

Vår (mars-mai) er hovedsesongen, og turgåere fra hele verden kommer til Everest Base Camp i stort antall. Om våren er temperaturen mild, nedbøren er lav og trekkingforholdene er flotte. På stien er det fylt med begeistring og forventning om å se verdens høyeste topper i all sin prakt. Det blir travelt, men derfor er det en flott tid å knytte bånd med likesinnede og prate om alt som har med eventyr å gjøre. Mens temperaturene på dagtid langs trekkruten er varme, kan temperaturen ved Everest Base Camp fremdeles falle under frysepunktet om natten og tidlig om morgenen. Sjekk pakkelisten vår for trekket videre i denne bloggposten.

Sommer

Sommersesongen faller i månedene juni, juli og august. Sommeren er måneden med de høyeste temperaturene, og i den forstand er det ganske behagelig. Dette er imidlertid også monsun-sesongen, og det regner mye. Sjansen for å se fjellene rundt deg er mindre ettersom det er overskyet meste parten av tiden. Stien vil være våt og glatt, og det er økt risiko for jordskred. På den andre siden er det ikke veldig travelt på ruten, og Sherpa-landsbyene føles mer rolige.

Høst

Høsten i Khumbu (september, oktober, november) er, som våren, en førsteklasses trekkingsesong med lignende trekkingforhold. Den store forskjellen er at luften om våren noen ganger er litt uklar på grunn av støvet i atmosfæren. Etter-monsun er luften veldig klar, noe som gir fantastiske utsikter til fjellene.

Vinter

Vintersesongen varer fra desember til februar. Denne perioden er den vanskeligste tiden å gå på trekking i Everest-regionen. Med Everest Base Camp-høyden som overstiger 5000 meter, blir det ekstremt kaldt. Nattetemperaturene faller til -20 grader Celsius. Legg til vind og snøfall, og du har en skikkelig vinterekspedisjon. Hvorfor arrangerer vi fortsatt Everest Base Camp-turen om vinteren? Vi samarbeider med noen av de beste trekkingfirmaene i Nepal. Foruten trekkingturer organiserer de også klatreekspedisjoner til noen av de høyeste toppene i Himalaya. Våre partnere kan holde deg trygg og komfortabel, selv under disse kalde forholdene. Og du vil sannsynligvis ha hele Khumbu-dalen for deg selv!

Navnet Sherpa blir ofte misbrukt som et generelt ord for nepalske fjellfolk eller til og med høydeportør. Sherpa-folket er en tibetansk etnisk gruppe som bor hovedsakelig i fjellområdene i det østlige Nepal, med den høyeste konsentrasjonen i Solu-Khumbu-dalen. Hovedreligionen er buddhisme, og på Everest Base Camp-turen vil du se mange gompas (klostre) og stupas (en kuppelformet helligdom).

I de tidlige dagene av fjellklatring ble Sherpaene anerkjent som en uvurderlig lenke for storskala fjellekspedisjoner i Himalaya. De var (og er fortsatt) i stand til å bære massive lass, ofte tilsvarende deres egen kroppsvekt. Den styrken, fjellekspertisen og den naturlige evnen til å tilpasse seg ekstreme høyder har blitt en levevei i form av fjellturisme. Omtrent 50 000 turgåere og klatrere besøker Everest-regionen, noe som gjør turisme til den største inntektskilden for mange Sherpa-familier.

En klassisk Everest Base Camp-tur tar minst 12 dager å fullføre. De fleste av dagene brukes på å gå oppover for å akklimatisere seg, mens man har den imponerende høyden på Everest Base Camp på over 5000 meter i tankene. Dette lar deg fordype deg i det fantastiske landskapet. Når du har nådd turens ultimate mål, tilbakelegger de fleste samme rute til Lukla i løpet av tre dager. For de med begrenset tid har Bookatrekking.com designet en tur som inkluderer en helikoptertur tilbake til Kathmandu fra din høyeste tehus i Gorak Shep. Dette sparer deg for tre dager, og knærne dine vil trolig sette pris på det også. Det vil være den mest spektakulære helikopterturen i ditt liv, svevende blant de høyeste fjellene i verden. Til slutt, for de som ønsker å vandre med stil, tilbyr vi også en Everest Base Camp Deluxe-tur, med overnatting på de beste lodgene tilgjengelig langs stien. Du blir droppet av med helikopter i Lukla fra Kathmandu, og flyr tilbake fra Gorak Shep direkte til Kathmandu.

For å gå til Everest Base Camp, trenger du følgende tillatelser:

TIMS (Trekkers Information Management System):

Denne tillatelsen er viktig for enhver turgåer som ønsker å gå i Nepal. Fra Annapurna Circuit til turen til Poon Hill, krever alle turstier denne tillatelsen. Dette koster NRS 2000 per person. Dette tilsvarer omtrent 17 USD eller 15 EUR.

Sagarmatha nasjonalpark inngangstillatelse:

For å komme inn i Sagarmatha nasjonalpark, nasjonalparken som er hjem til Mount Everest-regionen, må du skaffe deg en inngangstillatelse. Denne tillatelsen koster 30 USD + statlig skatt. Alle tillatelser er inkludert i prisen på våre turer og blir arrangert av vår lokale partner.

Ruten til Everest Base Camp er en av de høyeste vandringene i verden, som tar deg til høyder langt over 5000 meter. Menneskekroppen trenger å tilpasse seg disse høydene, og den eneste måten å gjøre dette på er å stige gradvis. La oss grave litt dypere inn i hva høydesyke er og hvordan du kan unngå det.

Akutt høydesyke (AMS) er en helsetilstand som oppstår når noen utsettes for lave oksygennivåer i høyere høyder. AMS er en alvorlig tilstand og som navnet antyder, akutt. Det må håndteres umiddelbart, da det potensielt er livstruende. De fleste vil oppleve noen milde symptomer på høydesyke. Det er viktig å være oppmerksom på disse symptomene og handle før symptomene blir mer alvorlige. Nedenfor bryter vi ned de forskjellige formene for AMS og hvordan du kan redusere risikoen for å få det.

AMS-symptomer

Det er viktig å vite hvordan man identifiserer høydesyke. Du kan oppleve følgende symptomer på grunn av høydeøkningen: hodepine, mangel på appetitt, pustevansker, søvnløshet, kvalme og oppkast. Intensiteten og alvorlighetsgraden av disse symptomene kan øke med høyden, og en generell følelse av tretthet vil ta all gleden fra deg. Dette kan videre forverres til en av disse livstruende tilstandene.

Høydeindusert lungeødem (HAPE): HAPE er en tilstand hvor væske samler seg i lungene, noe som gjør det vanskelig å puste. Symptomer kan inkludere kortpustethet, vedvarende hoste, brysttetthet og økt hjertefrekvens. Det kan være en livstruende tilstand og krever umiddelbar nedstigning til lavere høyder og, i alvorlige tilfeller, medisinsk behandling.

Høydeindusert hjerneødem (HACE): HACE er en mer alvorlig tilstand hvor væske samler seg i hjernen. Symptomer kan inkludere alvorlig hodepine, forvirring, tap av koordinasjon og endret mental tilstand. HACE er også en medisinsk nødsituasjon og krever umiddelbar nedstigning og medisinsk oppmerksomhet.

10 måter å minimere risikoen for AMS

1. Gradvis oppstigning: En av de mest effektive måtene å forhindre AMS på er å stige gradvis. Når du reiser til høye høyder, prøv å ta flere dager for å akklimatisere deg før du går høyere. Dette lar kroppen din tilpasse seg de reduserte oksygennivåene. Alle våre vandringer i Nepal tar tilstrekkelig akklimatisering i betraktning.

2. Hold deg hydrert: Dehydrering kan øke risikoen for AMS, så drikk mye væske. Unngå overdreven alkohol- og koffeinforbruk, da de kan bidra til dehydrering.

3. Kosthold: Spis et balansert kosthold med tilstrekkelige karbohydrater og unngå tunge, fete måltider. Karbohydrater kan hjelpe kroppen din med å utnytte oksygen mer effektivt på høye høyder.

4. Medisinering: Noen individer kan vurdere å ta medisiner, som acetazolamid (Diamox), for å hjelpe til med å forhindre AMS. Konsulter en helsepersonell før du bruker noen medisiner, og vær oppmerksom på potensielle bivirkninger.

5. Hvile: Sørg for at du får nok søvn og hvile under oppstigningen. Tretthet kan øke risikoen for AMS.

6. Unngå overanstrengelse: Ta det med ro og unngå overanstrengelse. Lytt til kroppen din, og hvis du opplever symptomer på AMS, hvil eller gå ned til en lavere høyde.

7. Gå ned hvis symptomene vedvarer: Hvis du opplever symptomer på AMS, som hodepine, kvalme, svimmelhet eller pustevansker, er det avgjørende å gå ned til en lavere høyde. Symptomer skal ikke ignoreres eller avfeies.

8. Lær tegnene: Utdann deg selv og dine reisefølge om tegn og symptomer på AMS, og vær årvåken i å overvåke hverandres tilstand.

9. Planlegg akklimatiseringsdager: Når du går på tur eller klatrer i høye høyder, planlegg hviledager for å la kroppen din akklimatisere seg. Dette kan innebære å stige til høyere høyder i løpet av dagen og gå ned for å sove på lavere høyder.

10. Oppretthold høydebevissthet: Vær oppmerksom på høyden du er på og hastigheten på oppstigningen. Rask oppstigning øker risikoen for AMS betydelig.

Det er viktig å forstå at AMS kan påvirke hvem som helst, uavhengig av alder, kondisjonsnivå eller tidligere høydetrening. I dag finnes det flere verktøy for å overvåke helsen din i høyden. En mye brukt (analog) metode er Lake Louise-scorekortet. Det krysser av høydesymptomer mens det tar alvorlighetsgraden i betraktning. Det er et vanlig verktøy som brukes av guider. I dag tar de fleste trekking- og fjellguider med seg en blodoksygenmetningsmåler, som også måler hjertefrekvensen. Dette er nøkkelindikatorer for om en person tilpasser seg høyden godt eller ikke.