Ruten til Everest Base Camp er en av de høyeste vandringene i verden, som tar deg til høyder langt over 5000 meter. Menneskekroppen trenger å tilpasse seg disse høydene, og den eneste måten å gjøre dette på er å stige gradvis. La oss grave litt dypere inn i hva høydesyke er og hvordan du kan unngå det.
Akutt høydesyke (AMS) er en helsetilstand som oppstår når noen utsettes for lave oksygennivåer i høyere høyder. AMS er en alvorlig tilstand og som navnet antyder, akutt. Det må håndteres umiddelbart, da det potensielt er livstruende. De fleste vil oppleve noen milde symptomer på høydesyke. Det er viktig å være oppmerksom på disse symptomene og handle før symptomene blir mer alvorlige. Nedenfor bryter vi ned de forskjellige formene for AMS og hvordan du kan redusere risikoen for å få det.
AMS-symptomer
Det er viktig å vite hvordan man identifiserer høydesyke. Du kan oppleve følgende symptomer på grunn av høydeøkningen: hodepine, mangel på appetitt, pustevansker, søvnløshet, kvalme og oppkast. Intensiteten og alvorlighetsgraden av disse symptomene kan øke med høyden, og en generell følelse av tretthet vil ta all gleden fra deg. Dette kan videre forverres til en av disse livstruende tilstandene.
Høydeindusert lungeødem (HAPE): HAPE er en tilstand hvor væske samler seg i lungene, noe som gjør det vanskelig å puste. Symptomer kan inkludere kortpustethet, vedvarende hoste, brysttetthet og økt hjertefrekvens. Det kan være en livstruende tilstand og krever umiddelbar nedstigning til lavere høyder og, i alvorlige tilfeller, medisinsk behandling.
Høydeindusert hjerneødem (HACE): HACE er en mer alvorlig tilstand hvor væske samler seg i hjernen. Symptomer kan inkludere alvorlig hodepine, forvirring, tap av koordinasjon og endret mental tilstand. HACE er også en medisinsk nødsituasjon og krever umiddelbar nedstigning og medisinsk oppmerksomhet.
10 måter å minimere risikoen for AMS
1. Gradvis oppstigning: En av de mest effektive måtene å forhindre AMS på er å stige gradvis. Når du reiser til høye høyder, prøv å ta flere dager for å akklimatisere deg før du går høyere. Dette lar kroppen din tilpasse seg de reduserte oksygennivåene. Alle våre vandringer i Nepal tar tilstrekkelig akklimatisering i betraktning.
2. Hold deg hydrert: Dehydrering kan øke risikoen for AMS, så drikk mye væske. Unngå overdreven alkohol- og koffeinforbruk, da de kan bidra til dehydrering.
3. Kosthold: Spis et balansert kosthold med tilstrekkelige karbohydrater og unngå tunge, fete måltider. Karbohydrater kan hjelpe kroppen din med å utnytte oksygen mer effektivt på høye høyder.
4. Medisinering: Noen individer kan vurdere å ta medisiner, som acetazolamid (Diamox), for å hjelpe til med å forhindre AMS. Konsulter en helsepersonell før du bruker noen medisiner, og vær oppmerksom på potensielle bivirkninger.
5. Hvile: Sørg for at du får nok søvn og hvile under oppstigningen. Tretthet kan øke risikoen for AMS.
6. Unngå overanstrengelse: Ta det med ro og unngå overanstrengelse. Lytt til kroppen din, og hvis du opplever symptomer på AMS, hvil eller gå ned til en lavere høyde.
7. Gå ned hvis symptomene vedvarer: Hvis du opplever symptomer på AMS, som hodepine, kvalme, svimmelhet eller pustevansker, er det avgjørende å gå ned til en lavere høyde. Symptomer skal ikke ignoreres eller avfeies.
8. Lær tegnene: Utdann deg selv og dine reisefølge om tegn og symptomer på AMS, og vær årvåken i å overvåke hverandres tilstand.
9. Planlegg akklimatiseringsdager: Når du går på tur eller klatrer i høye høyder, planlegg hviledager for å la kroppen din akklimatisere seg. Dette kan innebære å stige til høyere høyder i løpet av dagen og gå ned for å sove på lavere høyder.
10. Oppretthold høydebevissthet: Vær oppmerksom på høyden du er på og hastigheten på oppstigningen. Rask oppstigning øker risikoen for AMS betydelig.
Det er viktig å forstå at AMS kan påvirke hvem som helst, uavhengig av alder, kondisjonsnivå eller tidligere høydetrening. I dag finnes det flere verktøy for å overvåke helsen din i høyden. En mye brukt (analog) metode er Lake Louise-scorekortet. Det krysser av høydesymptomer mens det tar alvorlighetsgraden i betraktning. Det er et vanlig verktøy som brukes av guider. I dag tar de fleste trekking- og fjellguider med seg en blodoksygenmetningsmåler, som også måler hjertefrekvensen. Dette er nøkkelindikatorer for om en person tilpasser seg høyden godt eller ikke.
Kommentarer